Fra Svartkrutt til Raketter
Rakettenes Historie og Opprinnelse År 300f.kr-1700e.kr

ca. 300-200 F.kr

Historiske nedtegnelser indikerer at kineserne mestret kunsten å blande og å bruke krutt allerede rundt år 300-200 f.kr. De laget det første kruttet ved å bruke den tradisjonelle blandingen av kull, salpeter og svovel. Bambus rør fylt med krutt ble brukt til å lage "kinaputter" til underholdning eller til å skremme bort onde ånder.

ca. 600 E.kr.

Rundt år 600 er det indikasjoner på at kineserne begynte å eksperimentere med å gjøre om "kinaputtene" til raketter. Nedtegnelsen indikerer at de brukte små eksplosive ladninger til å sende andre eksplosive ladninger opp i luften som underholdning.

994 E.kr

Dette årstallet er høyst usikkert, men enkelte nedtegnelser indikerer at kineserne brukte brennende piler i kamp første gang i år 994. Dette var piler som mest sannsynlig var satt inn med bek eller harpiks.

I 994 E.kr ble den kinesiske byen Tzu T'ung angrepet av en hær på 100,000 mann. Sjefen for de forsvarende styrkene, Chang Yung, besvarte angrepet med "artilleri ild" bestående av stein skutt med katapulter, og brennende piler skutt med buer.

ca. 1044-1045.

I ca. 1045 skrev en kinesisk tjenestemann, Tseng Kung-Liang, ned den første komplette nedtegnelsen om bruken av krutt, inkludert hvordan det kunne brukes som våpen.

Navnet på boken var "Wu-ching Tsung-yao" (Complete Compendium of Military Classics), og den inneholdt detaljerte beskrivelser om bruken av brennende piler, ikke avfyrt fra buer, men ved hjelp av krutt.

Selv om årstallet for den første bruken av brennende piler er usikkert, er de betraktet som de første virkelige rakettene. Disse pilene var tradisjonelt vanlige piler med styrefjær, som ble drevet fram av krutt inne i et rør festet til pilen.

Brennende piler

Disse pilene inneholdt brennbart materiale eller noen ganger til og med gift fyllte hoder. Etterhvert fikk rørene en spiss front, slik at behovet for en pilspiss ble eliminert.

Etterhvert fant de ut at pilene fløy i den samme banen selv om fjærene ble brent bort av kruttet. Dette resulterte i at pilene fikk den tradisjonelle formen som blant annet dagens fyrverkeri raketter har.

Kineserne avfyrte disse pilene i salver fra sylindere eller bokser som kunne inneholde opp til 1000 piler. Piler som ble drevet av krutt kunne ha en rekkevidde på over 300 meter.

Kinesisk soldat

1232.

Den første nedtegnelsen av bruk av raketter i krig stammer fra en mongolsk beleiring av den kinesiske byen Kai-Keng (også beskrevet som Kai-Fung-Fu eller Kai-Feng), hovedstaden i Honan provinsen, i ca. 1232. Detaljene rundt det som skjedde i løpet av beleiringen er ganske vage, men det står beskrevet at kineserne slo tilbake det mongolske angrepet med "brennende, flygende piler". Det står ikke beskrevet noe sted at disse ble skutt med buer, så dette er trolig første gang raketter ble brukt i en krigssituasjon. Hvor effektive disse pilene var er ikke beskrevet, men den psykologiske effekten var trolig veldig stor.

(beskrivelsene av det som skjedde er ganske vage, og det råder usikkerhet om mongolene også brukte brennende piler, drevet av krutt, under denne beleiringen)

It det samme slaget er det beskrevet at kineserne slapp noen slags "bomber" fra bymurene, disse "bombene" var beskrevet som "himmel-ristende torden". Dette er trolig en veldig primitiv håndgranat/bombe laget av svartkrutt.

1241.

Rett i etterkant av slaget om Kai-Keng begynte trolig mongolene å produsere egne raketter, benyttet trolig disse i slaget om Legnica i 1241.

Spredningen av kunnskap om raketter til Europa stammer også trolig i fra mongolenes herjinger.

1249.

Araberne benyttet raketter på den Iberiske halvøy i 1249, og i 1288 ble byen Valencia angrepet med raketter.

Militære nedtegnelser av al-Hassan al-Rammah, i fra 1285, beskriver arabernes bruk av krutt som drivstoff til piler for bruk i krig. Araberne brukte trolig også brennende piler, drevet av krutt mot de franske korsfarerne, ledet av Luis IX, under det 7. korstog.

1248-1249

Den engelske munken og vitenskapsmannen Roger Bacon beskrev formelen for svartkrutt rundt år 1248, i hans verk Epistola. Omtrent samtidig beskrev tyskeren Albertus Magnus krutt formler, for bruk i raketter, ned i sitt verk De mirabilibus mundi (ca. 1270). I dette verket refererer Magnus til et eldre verk av "Marcus Graecus". Graecus verk var kalt "Liber Igneum ad comburendos hostes" ("boken om ild for å brenne fiender"), og den inneholdt visstnok funksjonelle oppskrifter på eksplosivt krutt.

1258.

Fra 1258 finnes det rapporter om at mongolene skal ha brukt raketter i deres forsøk på å ta den arabiske byen Baghdad.

1274-1281.

Under mongolenes angrep på Japan i tidsrommet 1274-1281 skal mongolene ha skutt rakettpiler i fra skipene sine.

1379.

Italieneren Murati brukte ordet "rochetta" når han beskrev de krutt drevne pilene som ble brukt i de tidligere århundrene. Dette er trolig opprinnelsen til det engelske ordet "rocket" eller vårt norske ord "rakett".

ca. 1405.

Konrad Kyser von Eichstadt skrev boken "Bellifortis" ("krigs fortifikasjoner"), som beskrev bruken av raketter i krigstid.

ca. 1410.

Jean Froissart's "Chronicles" beskrev raketter skutt ut av rør fyllt med krutt.

ca. 1420

Joanes de Fontana laget i 1420 en bok med skisser over militære raketter, kalt "Bellicorum Instrumentorum Liber" ("boken om krigs instrumenter").
Han designet også en overflategående rakettdrevet torpedo, for å sette fyr på fiendtlige skip.

Fontana's torpedo

1429.

Joan d'Arc brukte raketter med stor suksess under forsvaret av byen Orleans.

1500-tallet

Bruken og effektiviteten av raketter som våpen ble diskutert mye under dette århundret, men de ble fremdeles mye brukt som underholdning.
En tysk rakettmaker, Johann Schmidlap oppfant en "flertrinns rakett" for å få rakettene til enda større høyder slik at de kunne sees av flere. En stor rakett (første trinn) bar en mindre rakett (andre trinn). Når den største hadde brent ut, antente den mindre, og tok den ta til enda større høyder. Denne ideen er i dag basis for dagens romraketter.

ca. 1500

Fram til nå hadde stort sett all bruk av raketter vært til militære formål eller til underholdning, men en interresant kinesisk legende forteller om raketter til transport bruk.

En mindre kjent kinesisk embetsmann med navn Wan-Hu lagde ca år 1500 en rakett drevet stol. Over stolen var det festet to store drager, og som drivmiddel hadde han festet 47 raketter bak stolen. 47 assistenter, hver med en fakkel, løp fram for å antenne hver sin lunte. Et enormt brøl fyllte luften, samtidig som den ble fyllt med røyk. Når røyken lettet var både Wan-Hu og stolen borte. Ingen vet hva som skjedde med Wan-Hu, men hvis historien virkelig er sann, så overlevde han neppe. Datidens raketter var lite stabile, og kunne gjerne eksplodere med en gang etter de var antent.

1540

Vannoccio Biringuccio publiserte "De La Pirotechnia" (om pyroteknikk) i 1540. Selv om dette primært var en bok om metallurgi, så inneholdt den flere kapitler om forberedelse og bruk av reketter til krig og festligheter.......

1561

Boken "Livre De Cannonerie Et Artifice De Feu" (Boken om kanoner og fyrverkeri) ble publisert anonymt i Paris i 1561. Den beskrev hvordan man kunne konstruere 3.5 til 4 fot lange raketter.

1597

Daniel Pavelourt publiserte "Briefve Instructions Sur Le Fait De L'artillerie De France" (korte innstruksjoner angående fransk artilleri). Den inneholdt instruksjoner om hvordan man skulle lage mindre militære raketter.

1600-tallet

Her ble det utgitt flere bøker som beskrev bruken av raketter. Noen eksempler:
1630: "La Pyrotechnie" (pyroteknikk), av Hanzel Lorrain.
1647: "The Art of Gunnery", av Nathaneal Lye.
1650: "Artis Magnae Artilleriae" (Artillerifagets store kunst), av Kazimierz Siemienowicz.

1668

Christoph Friedich, oberst i det tyske feltartilleriet, begynte å eksperimentere med store raketter, som veide mellom 25-50kg.

1680

Peter den Store etablerte de første rakett fabrikkene i Moskva, Russland. Disse fabrikkene forsynte den Russiske hæren med raketter for å lyse opp slagfeltet.

1687

Den muligens viktigste hendelsen innen rakett vitenskapen skjedde i 1687, når Sir Isaac Newton publiserte "Philosophiae Naturalis Principia Mathematica".

Newton hadde ikke tenkt å arbeide noe særlig opp imot raketter, men hans matematiske modeller er grunnlaget for all moderne rakett vitenskap.

1. Newton's tredje lov sier: "Når to gjenstander virker på hverandre med krefter, er kreftene like store og motsatt rettet. Kreftene virker langs samme rette linje" (Kraft=motkraft). Dette er det fundamentale prinsippet for fremdrift av raketter.

2. Newton's teorier sier at hvis et objekt blir sendt opp i stor nok høyde, så vil det ikke falle, men kan havne i en bane rundt jorda.

Sir Isaac Newton

Kilder:

Encyclopædia Britannica 98
Germa/Rosbach: "Når begynnte det?" 1982
NASA quest webside
Kennedy Space Center: History page
NASA Glenn Research Center
White Sands Missile Range: rocket history and theory
SPACE.com